Bedre ulært enn ille lært.
(Som stemmer jævlig bra)
Jul
Jesus Christ, det er ikke Desember engang, og jula er i full gang! Alle gater og butikkvinduer er fulle av jul, og jeg begynner å hate det. Virkelig. Butikkene dreper julegleden jeg engang hadde. Jeg stresser allerede med julegaver, noe jeg drøya til midt i Desember før. Jeg føler på en måte at det er min "plikt som borger" at jeg må være ferdig med jula før alle andre, sånn at det blir en person mindre under julestresset i butikkene rett før jul. Ikke det at jeg blir ferdig før, da. Eneste helga jeg har ledig før jul, er helga før julaften. Så det var jo godt planlagt må jeg si. Jeg er nok enda en fisk i strømmen som presser seg fram i trange køer og sloss om den siste genseren på tilbud. Jeg må si jeg gleder meg. Masse. Og siden jeg er så tolmodig blir detta interessant. Blir vell til at noen andre står i kø for meg mens jeg stuker rundt.
Så, gled dere til jul, folka. Dere vet min mening nå. Blir nok ikke noe mer blogging før jul, så på forhånd:
GOD JUL! (I November)
Oida
Jeg har vell ikke blogga på kanskje ... siden sist iallfall! Og det tror jeg er en stund siden.
Igjen: Det har ikke skjedd så mye. Rekker aldri å blogge for tiden, for det er skoleskoleskole, jobbe i stallen/huset, prøve å presse inn venner, og allikevel rekke å spise. Så, jessda.
Men skolen går bedre da! Tror egentlig det er fordi jeg har fått fosterforeldre som bryr seg om skolen. Ikke det at mamma og pappa ikke brydde seg, eller 50/50 kanskje, men de gav vell opp tror jeg. No affence.
Men Helene, hu bryr seg! Og nå ligger jeg kun ann til stryk i ETT fag! Stolt av meg! De andre faga ligger jeg på mellom 3 og 5 i, så verden er snill!
Egentlig er hele verden perfekt!
Jeg har supre venner, aktiv hverdag, verdens beste kjæreste, "foreldrete" fosterforeldre, en supersøt "lillebror", en ny "nestenfosterstorebror", masse kødd i hverdagen, nesten bra karakterer, og en nesten fiksa firehjuling! I like it!
Hihi, nå hørtes jeg positiv ut til en forandring!
Snøen er borte da - det er kjipt, den regna vekk. Tilogmed her på fjellet. Men det SKAL være snø til jul, og huset SKAL være ferdig til jul! Optimister, folka!
Men da ringte telefonen, så da stakk jeg <3!
Foto: jmischool.org
Igjen: Det har ikke skjedd så mye. Rekker aldri å blogge for tiden, for det er skoleskoleskole, jobbe i stallen/huset, prøve å presse inn venner, og allikevel rekke å spise. Så, jessda.
Men skolen går bedre da! Tror egentlig det er fordi jeg har fått fosterforeldre som bryr seg om skolen. Ikke det at mamma og pappa ikke brydde seg, eller 50/50 kanskje, men de gav vell opp tror jeg. No affence.
Men Helene, hu bryr seg! Og nå ligger jeg kun ann til stryk i ETT fag! Stolt av meg! De andre faga ligger jeg på mellom 3 og 5 i, så verden er snill!
Egentlig er hele verden perfekt!
Jeg har supre venner, aktiv hverdag, verdens beste kjæreste, "foreldrete" fosterforeldre, en supersøt "lillebror", en ny "nestenfosterstorebror", masse kødd i hverdagen, nesten bra karakterer, og en nesten fiksa firehjuling! I like it!
Hihi, nå hørtes jeg positiv ut til en forandring!
Snøen er borte da - det er kjipt, den regna vekk. Tilogmed her på fjellet. Men det SKAL være snø til jul, og huset SKAL være ferdig til jul! Optimister, folka!
Men da ringte telefonen, så da stakk jeg <3!
Foto: jmischool.org
Stemmen?
Jeg har mista stemmen. Jeg føler meg helt tosk, for når jeg snakker kommer det bare pipestemme, også høres det ut som at jeg skeier hele tiden! Har liksom aldri mista stemmen før, så detta var ny vri på forkjølelse syns jeg.
Både Anne Marit og Robert har mobba meg for at jeg ikke har stemme. Jeg kan verken snakke, synge, skrike eller kjefte. Livet er kjedelig, altså.
Så nå sitter jeg i god-sofaen mens jeg ser på Simpsons, drikker solbærsaft(for det leste jeg på bloggen til Lisa at hjalp), også kom Anne Marit med brødskive med pålegg til meg (a).
Så slenger jeg ved et bilde som iallfall bringer fram minner fra lenge siden <3 src="file:///C:/Users/Eva/Pictures/Farger/Rainbow__by_bulleblue.jpg" alt="">
Både Anne Marit og Robert har mobba meg for at jeg ikke har stemme. Jeg kan verken snakke, synge, skrike eller kjefte. Livet er kjedelig, altså.
Så nå sitter jeg i god-sofaen mens jeg ser på Simpsons, drikker solbærsaft(for det leste jeg på bloggen til Lisa at hjalp), også kom Anne Marit med brødskive med pålegg til meg (a).
Så slenger jeg ved et bilde som iallfall bringer fram minner fra lenge siden <3 src="file:///C:/Users/Eva/Pictures/Farger/Rainbow__by_bulleblue.jpg" alt="">
ADHD
Skal jeg fortelle deg hvodan man får diagnosen? Man snakker med psykiater. Lenge. Og med en gang psykiateren din finner ut at man bor i fosterhjem i tillegg, så blir man plutselig veldig god til å snakke om familien sin. Også tegne slektskart da. Med rette og klussete streker.
Men jeg skjønner ikke poenget. Liksom, jeg skal få vite om jeg har ADHD. Jeg skal ikke snakke om "ting som plager meg". Guess what? Det plager meg ikke. Face it liksom. Jeg er der ikke frivillig.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)