Smakebit

Jeg satt i glattcella. Fire tomme vegger glante olmt på meg da jeg vred meg litt for å få en bedre sittestilling. Jeg tenkte tilbake. Tilbake til den tiden mamma var glad i meg. Før jeg begynte å drikke. Før jeg begynte å ruse meg. Jeg tenker tilbake til tiden hvor gleden av å få en klem av pappa var større enn noe annet. Da jeg løp bekymringsløst rundt på barneskolen og jeg kunne sitte timesvis og leke med lego. Jeg husker tilbake. Tilbake til tiden før livet mitt fikk en omveltning og pappa begynte å drikke. Til før mamma måtte ta to jobber for å forsørge familien og tiden hvor broren min var min beste venn. Jeg slo tanken fra meg idet celledøra fòr opp, og en stiv politimann stirret inn i rommet. –Nora, er du klar? Jeg så på han. Ville ikke svare. Det var han vanlige som tok hånd om meg. Fredrik. –Nora? Stemmen hans var utålmodig. Jeg så på han igjen. Reiste meg sakte opp. Tok en pause før jeg subba mot den åpne døra. Vel ute gikk jeg bort i skranken. –Nora Karlsen. Det gikk automatisk. Personnummeret tok jeg på strak arm, selv om jeg bare var seksten år. Jeg fikk eiendelene mine og tok et siste blikk på Fredrik før jeg skulle til å gå. Munnen hans åpnet seg for å si noe, men før han rakk å snakke avbrøt jeg han. –Ja, Fredrik. Jeg skal skjerpe meg. Jeg skal holde meg unna bråk og jeg skal begynne på skolen igjen. De samme spørsmålene hadde kommet hver gang siden jeg var fjorten år. Hver gang lovet jeg de samme tingene, og hver gang havnet jeg nøyaktig der jeg står nå. Jeg snudde meg og gikk. Døra åpnet seg automatisk, og duften av frisk vår slo imot meg. Noe helt annet enn fra kvelden før, da det snødde og var iskaldt. Jeg vred meg mot Fredrik og gliste. –Hvor lenge holdt dere meg inne a? En hel årstid? Han smilte tilbake. –Neida, Nora. Men noen ganger kan ting snu seg fort vet du! Jeg smakte på ordene. ”Snu seg – fort!” –Tror du virkelig det? Jeg var usikker. –Jo, tja. Fredrik nølte. –Hvis man har mot nok til det, og man har den rette innstillingen er vel ingenting umulig? Jeg svarte han ikke. Bare gikk ut døra som lukket seg automatisk etter meg.

Så, hva syns dere? Konstruktiv kritikk, ja takk!