Det er jo forsåvidt sant. Jeg har ikke en dag hvor jeg ikke driter meg ut på en eller anna måte. Jeg er sær, til tider tragisk, og alt for høylytt. Jeg driter i andres meininger, og sier klart ut min. Jeg er irriterende, og jeg er en blanding av rastløs og lat. Jeg roper mye, ler høyt og stemmen min er skjærende. Jeg hater pinlig taushet og jeg kan til tider bli voldelig. Jeg er verdensmester i fylleangst, og med god grunn. Jeg bor i fosterhjem, og er en pain in the ass for alle. Jeg har flere guttevenner enn jentevenner, og jeg er ikke veltrent og hot. Kondisen min gav opp for flere år siden. Jeg er alt for impulsiv, og forvirrer andre stadig vekk. Jeg raper, jeg banner og jeg er visstnok horete. Jeg bruker for lite tid på skolearbeid, og kommer nok aldri til å bli noe stort i livet. Jeg gir faen i framtiden, og lever i nået. Jeg er frekk i trynet, og får mye problemer for det. Jeg er en "elsk meg eller hat meg" person. Men er det noe galt i det, da?
Flott dethhh!!
SvarSlett