02. Juni 2010

Fakta faen er at det er her og nå det skjer.

Det er nå du har sjansen til å endre livet ditt. Det er nå du lever, og det er nå du skal leve. Det er nå du må være glad, det er nå du må ha energi. Det er ikke i morgen, det er ikke til uka. Det er nå. Det er nå du må nyte sola mens den er fremme, og det er nå du må danse i regnet. Det er nå du må base i snøen og skli nedover stupbratte skrenter på snowracer. For ingen veit når livet slutter. Vi tenker at vi er unge, og har hele livet på oss. Det er forsåvidt sant, men ingen vet når livet slutter. Livet kan slutte i en bussulykke i morgen, eller det kan ende om seksti år av naturlige årsaker. Men ingen vet hvordan akkurat du skal forlate oss. Så hvorfor ikke leve mens du fortsatt har helsa i behold, og gjøre det beste ut av det? Du har ingenting å tape, har du vell? Jeg veit iallefall at jeg ikke har det.

31. mai 2010

Bruksanvisninger er for folk som jukser.

Og det er sant. Er du ikke smart nok til å kjøpe en ting uten å vite hvordan den brukes, så er du driti ut. Jeg eier ikke en eneste jævla bruksanvisning. Det er bortkasta søppel. Skjønner jeg ikke greia, så kaster jeg dritten. Faen heller, kompliserte ting er for oldtiden. Nå skal det være lettvint og enkelt.

Svarte tanker

No one's gonna care when you are gone

Vi alle har vell mennesker vi tenker sånn om, har vi ikke? Selv om de fleste liker å slenge kommentaren at det er makabert at du ikke bryr deg om noen er døde. Alle har en eller annen gang i livet ønsket noen død. Alle har ligget i senga på rommet sitt og erget seg over noen så hardt at de egentlig bare ville hoppe ut av et lukket vindu.

Jeg har iallefall det, og jeg er ikke redd for å innrømme det.

Jeg irriterer meg nesten daglig over spesielt en person som er i livet mitt, som har både fucka opp mitt og andres liv. Så, jeg jeg er glad du er gammal, kanskje du dør innen jeg er 20. Det hadde vært godt. Sov godt 6 fot nede.

Ja, jeg er makaber.

26. mai 2010

Do you remember when we didn't care
We were just two kids that took the moment when it was there
Do you remember you at all

Fuck fucketi fuck fuck fuck

Jeg fucker opp hodet mitt helt selv, jeg! Er jeg ikke god?

Så nå skal jeg forbrenne all oppfuckinga med å høre på GAMLE sanger, "Young forever" og "Miss Independent" fortenk! Fordi hvis jeg skal fucke opp hue mitt noe mer nå, så blir hjernen min omforma til en kuk tror jeg. Alvorlig, ja!

Så sånn går no dagan!

Men høydepunkter er at jeg skal være borte hele helgen, først teaterfestival med BRA mennesker, også tre fotballkamper på Søndag. Og ja, jeg gleder meg som en pornostjerne på pensjoneringsdagen sin!

Skrive

Jeg har det bra nå. Jeg ligger i en myk seng hver natt, og jeg har tjenere. Jeg ser noen ganger ned på mamma og pappa, og ber Gud ta seg godt av dem. Jeg ser ned på Sadija hver dag, og håper at ting løser seg for henne. Jeg legger meg bakover og ser opp. Opp på stjernehimmelen. Jeg svever rundt på ryggen mens englebarna passer på meg. For her kan ingenting vondt skje. Her er jeg trygg.

Respekt

Jeg har respekt for folk med fortid. Jeg liker at folk har en historie å fortelle. Jeg liker at historiene er smertefulle, grusomme og makabre. Jeg liker at folk er åpne om hva de har vært gjennom, og jeg liker tanken på at jeg ikke er alene om det. Kanskje det er det som fanger oppmerksomheten min med dystre bakgrunner? At jeg ikke føler meg så alene. Alle har vært igjennom vonde tider i livet. Ingen slipper unna det. Men det er de særegne historiene som vekker min oppmerksomhet. Det er de som får meg til å tenke, fundere. Voldsomme familieproblemer eller en idiotisk livsstil gjenoppliver noe inni meg. Det er det som holder verden i gang. Det er de som skaper liv og røre i verden. Det er de som holder nyhetssendingene igang.

Tenk det, du! Hadde vi ikke hatt folk som meg(og andre) er det mange jobber som det ikke hadde vært behov for lenger. Så, Barnevernstjenesten i Lunner og BUP, send alle takker til meg! Fordi jeg fortjener det!(Og det var dagens idiotiske sitat av Eva Nilsen)

Åæsj

Jeg har ikke tid til å skrive sånn ordentlig for tiden, og det irriterer meg skikkelig. Jeg liker å skrive, bare finne på ting, og blande det sammen til en historie. Men så er det jo igjen det at jeg ikke er så "happy" når jeg skriver. Og det gjenspeiler seg veldig i tekstene mine. Men det dystre, det makabre, det bare utløser noe inni meg. Noe som får meg til å ville skrive. Det gjør fantasien min fri, og plutselig har jeg ikke grenser på hva jeg kan finne på. Det er sykt! Men om det er bra eller ikke, det har jeg ikke bestemt meg for enda. Det tror jeg nok aldri jeg kommer til å bestemme meg for, heller. Men gjør det noe? Man må jo alltid ha noe å lure på. Ellers blir hverdagen kjedelig.

Også skal jeg disse folk som sier at det er komplisert å være jente. Det blir ikke mer komplisert enn hva man gjør det til! Så det så!

Good judgment comes from experience, and often experience comes from bad judgment.

Jeg er glad

Fordi jeg ikke er en person som trenger alles oppmerksomhet hele tiden, og at jeg ikke gjør alt for oppmerksomhet. Jeg er glad jeg ikke tror at jeg eier alt og alle, og jeg er glad jeg ikke tror jeg er best i alt jeg gjør. Jeg er glad for at jeg ikke tror at jeg er umåtelig populær, og jeg er glad for at jeg er meg selv. Jeg er glad for at jeg ikke trenger å kle meg i spesielle klær for å føle meg bra, og jeg er glad for at jeg tør å gå i HELT-dress i offentligheten. Jeg er glad for at jeg gir faen, og jeg er ihvertfall glad for at jeg ikke er deg.

Har vi glemt noe?

Okei, jeg skal ramse fort opp:

Vi var på fest hos Thea, og utover kvelden fant vi ut at vi skulle råne.

Det var altså det som skulle skje. Så vi fikk Torstein og Tage til å kjøre, og vi råna ned til Shell på Roa, som da altså er rånehjertet på denna sida av Hadeland.

I bilen til Torstein var det Torstein, Thea og AC tror jeg.

I den bilen jeg satt i (Tage sin bil) var det Tage, Sondre, Fett, AM og meg. Vi kom oss til Shell, og så vinka Torstein til oss, og sa vi skulle følge etter. Jeg lurte jo selvfølgelig på hva vi skulle gjøre, siden AM hadde visstnok gått inn for å kjøpe boller. Det var det som var "the mission", altså, kjøpe boller.

Sondre var fast bestemt på at AM hadde gått inn i den andre bilen, så vi kjørte. Da vi hadde kommi oss ganske langt oppover nyveien fikk jeg en ganske sinna telefon med "hvor faen er dere!?" Det var da våres alle kjære AM som vi hadde glemt igjen på Shell! Vi snudde heller bråkjapt, og råna ned igjen for å hente hu. Det blei en del kjefting på hjemturen, og jeg tror ikke vi har lært noe av det. Men moro var det nå!

Okei, detta blei rotete innlegg, men jeg har ikke mye tid til å blogge, så nøy dere med det dere får!

09. mai 2010

What I noticed is this:

I come up with

something new, every single time

that I sit and reminisce.

Og det er egentlig litt skummelt at det er sånn. For det burde det ikke være. Siden alt som har skjedd, det er jo egentlig ikke bra, men så er det det igjen at jeg tenker. Og til tider for mye, det har jeg jo sagt før.

Tanker

Jeg tenker for mye. Jeg tenker på venner, jeg tenker på skole. Jeg tenker på fritid. Jeg tenker på hvordan ting ville vært om jeg fortsatt bodde hjemme. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som har fosterhjem. Jeg tenker på hvordan livet mitt var, og jeg tenker på hvordan livet mitt er. Jeg tenker på mine problemer, og jeg tenker på andre problemer. Jeg tenker på sommerferien og jeg tenker på mamma. Jeg tenker på pappa også, men på en annen måte. Jeg tenker på hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke hadde fått dette fosterhjemmet, og jeg tenker på hva andre mener om at jeg har fosterhjem. Jeg tenker på fordommer ovenfor fosterbarn, og jeg tenker på meg selv som person. Jeg tenker på diagnoser, og jeg tenker på folk jeg har mistet. Jeg tenker på hva jeg skal ønske meg til jul og bursdagen min. Jeg tenker på hva som skjer når jeg blir 18, og jeg tenker på hvordan jeg kommer til å takle rollen som "miss independent" når jeg snart må flytte for meg selv. Jeg tenker på at jeg er en av få ungdommer som ser flere negative enn positive sider ved å bli 18, og jeg er en av få ungdommer som ikke vil flytte fra Hadeland på en stund. Jeg innser hvem jeg er hver dag, og jeg tenker på hva andre tenker om det. Jeg tenker på glade ting, og jeg tenker på dumme ting. Jeg fortrenger. Jeg tenker.

Men er det noe unormalt det da?

Candymansangen

Melodi: I’m a little narkoman

Det var en gang en liten gutt

Han hadde kanskje litt for mye futt

For Tages mor jobbet på Freia sin fabrikk

Så Tage fikk for mye Nesquick drikk

Det var på vgs vi oppdaga det

Og da måtte vi få noe til å skje

Vi fant på kallenavn, vi tigga om no søtt

En så imøtekommende person har vi aldri møtt

For Tage tok med godteri

Og fôra oss alle til vi ble glade og bli’

Vi kalte han da Candyman

Og nå får han bli med i vår russebil a.k.a. van

Når Tage har med seg no godteri på fest

Så er det vell vi andre som spiser mest

Jeg skjønner godt at Tage drikker vann

For med for mye godteri blir man syk og kvalm

Vi spør titt og ofte: Tage har du med

Og han svarer som alltid: Vi får se på det

For hvis vi ikke oppfører oss

Så må vi alle om godteriet sloss

Det var historien om Freia sin sønn

Han oppfyller hver dag noen sin drøm

For hvis man har det kjipt og helst vil vekk

Så kan man heller finne godteri i Tages sekk

Ingeborg Belteren!

Melodi: Per Spelmann

Hu Ingeborg bor oppå Mylla sitt land

Hu Ingeborg bor oppå Mylla sitt land

Og derfor må jeg altså lage en sang

Fordi hu aldri gir seg og hu er så vrang

Du søte, snille Ingeborg, du Ingeborg, du skauperson!

Og på Mylla vokser det masser av trær

Og på Mylla vokser det masser av trær

Men Ingeborg koser seg og steller Fabian

Fordi hu bor oppå Mylla sitt land

Du søte snille Ingeborg, du Ingeborg, du skauperson!

Og når jeg tar bussen så møter jeg hu

Og når jeg tar bussen så møter jeg hu

Og da blir det kødding, og hjerteinfarkt

Fordi jeg ofte drar ting litt for langt

Du søte snille Ingeborg, du Ingeborg, du skauperson!

Men Ingeborg hu er en bra person

Men Ingeborg hu er en bra person

Fordi hu alltid smiler, og får meg til å le

Det er ikke mange som får det til å skje

Du søte snille Ingeborg, du Ingeborg, du skauperson!

Og nå har jeg altså laget en sang

Jeg kan ikke skryte på meg at den ble lang

Og usakeligheter kan man aldri få bort

For med hu Eva går det ofte litt fort

Du søte snille Ingeborg, du Ingeborg, du skauperson!

Du sa ingenting om standaren på sangen, Ingeborg. Så her har du fått innlegget ditt! Og jeg liker at vi er skaupersoner begge to (a)
Jeg er glad i deg, selv om jeg gir deg hjerteinfarkt!

Bloggingen min forsvinner

Okei, jeg skal si det som det er. Jeg har litt travel uke, ergo, lite blogging. Ukeplan:

Mandag: Jobbe i stallen, gjøre matte.

Tirsdag: Matteheldag, sykle og fotballtrening.

Onsdag: Norskheldag, leksedag med Anne Marit (en link på hvert navn).

Torsdag: Sykle og fotballtrening.

Fredag: Rettslære muntlig høring, forhåpentligvis litt lekser, teaterkveld.

Lørdag: Ri og jobbintervju.

Søndag: Forhåpentligvis lekser.

Så sånn går no dagan. Må nok beklage til Ingeborg, har ikke fått blogga om deg enda. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

Hvis du tenker positivt, så kan du tenke at jeg pønsker ut noe dritbra, sånn at innlegget blir ehm.. dritbra?

Som overskrifta sier, bloggen min forsvinnner. Sakte, men sikkert blir den spist av aliens(les: mine nesten-ikke-lenger-fritidsproblemer), og snart opphører den i en merkelig masse av drittprat og dårlig fantasi. Sorry.

P.S. Bildet har ingenting med saken å gjøre. Den er bare dagens faktasetning.

2. mai 2010

La meg ta deg med, til et sted nærmere englene.

Jeg har slutta å skrive hvem som har sagt/sunget det jeg har på "dagens". Rett og slett fordi dere sannsynligvis veit det. Og hvis dere ikke veit, og vil vite, er det bare å skrive på kommentarfeltet, så skal jeg gjøre så godt jeg kan for å svare. Siden jeg får så jævlig mange kommentarer mener jeg. Blir slitsomt nesten.

Så sånn går no dagan.