What I noticed is this:
I come up with
something new, every single time
that I sit and reminisce.
Og det er egentlig litt skummelt at det er sånn. For det burde det ikke være. Siden alt som har skjedd, det er jo egentlig ikke bra, men så er det det igjen at jeg tenker. Og til tider for mye, det har jeg jo sagt før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar