Tanker

Jeg tenker for mye. Jeg tenker på venner, jeg tenker på skole. Jeg tenker på fritid. Jeg tenker på hvordan ting ville vært om jeg fortsatt bodde hjemme. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som har fosterhjem. Jeg tenker på hvordan livet mitt var, og jeg tenker på hvordan livet mitt er. Jeg tenker på mine problemer, og jeg tenker på andre problemer. Jeg tenker på sommerferien og jeg tenker på mamma. Jeg tenker på pappa også, men på en annen måte. Jeg tenker på hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke hadde fått dette fosterhjemmet, og jeg tenker på hva andre mener om at jeg har fosterhjem. Jeg tenker på fordommer ovenfor fosterbarn, og jeg tenker på meg selv som person. Jeg tenker på diagnoser, og jeg tenker på folk jeg har mistet. Jeg tenker på hva jeg skal ønske meg til jul og bursdagen min. Jeg tenker på hva som skjer når jeg blir 18, og jeg tenker på hvordan jeg kommer til å takle rollen som "miss independent" når jeg snart må flytte for meg selv. Jeg tenker på at jeg er en av få ungdommer som ser flere negative enn positive sider ved å bli 18, og jeg er en av få ungdommer som ikke vil flytte fra Hadeland på en stund. Jeg innser hvem jeg er hver dag, og jeg tenker på hva andre tenker om det. Jeg tenker på glade ting, og jeg tenker på dumme ting. Jeg fortrenger. Jeg tenker.

Men er det noe unormalt det da?