Skrive

Jeg slang bagen med klærne mine inn i et hjørne, og kastet meg på senga. Stirret opp i taket og lot tankene slippe til. Et helt nytt hus. Ny familie og nytt sted. Hvordan skulle jeg takle dette? Jeg var i mitt fjerde fosterhjem på to år. Jeg tror man kan regne meg som en vanskelig person. En person man må være tålmodig med. En person man må kunne slå ut håret med. Og ikke minst, man må kunne takle impulsivitet. Planlegging hadde jeg aldri vært god på. Jeg måtte utfordre meg selv. Gjøre ting ingen trodde jeg klarte. Gjøre ting ingen klarer. Tankene føk ut av hodet da det banket forsiktig på døra inn til rommet mitt. -Silje, er alt OK? Jeg svarte ikke. Lurte på om alt plutselig skulle være i orden. At ting hadde løst seg nå. Hadde de det?

Nok et kort avsnitt. Og jeg higer etter kommentarer!

The sneezing baby panda

Jeg kan ikke la være å le når jeg ser den utrolig søte pandaen! Leiafilm #1.

Skrive

På starten trodde jeg det var voksesmerter. Jeg klagde dag inn og dag ut om voksesmerter i alle mulige ledd og knokler. Når jeg ble eldre beskrev jeg det som en motor som aldri sluttet og gå. Rastløshet har hatt overtaket på meg i årevis. Rastløshet styrer hverdagen min, og ødelegger store muligheter jeg får. Jeg sliter med rastløshet.

Og igjen, et bruddstykke!

18. april 2010

Vi som liksom skulle bli rike og stort hus og bil ogsånn. Hva skjedde med det a?


Skrive

Karakteren lyste mot meg. At jeg kunne skuffe meg selv så mye. En ussel 2'er! Jeg var da bedre enn det? Jeg kunne bedre enn det! Selv om mitt sterkeste fag ikke er kjemi, så hadde jeg jo ikke problemer i faget. Plutselig kjente jeg lærerens hånd på skulderen. -Hæ? Jeg stirret på ham. -Hva har du tenkt å gjøre med dette, Mina? Ordene blandet seg sammen med støyet fra ringeklokka. Jeg svarte han aldri, bare tok bøkene i hånda, og gikk målløs ut av rommet.

Nok et bruddstykke.

Skrive

Jeg innså at jeg hadde dratt ting alt for langt. Jeg så på moren min. hun sto i kjøkkenvinduet og så på meg. Gråten var i øynene hennes, og du så at hun var sliten. Både hun og jeg hadde strevd de siste årene. Selv om jeg bare var halvveis ferdig med skolegang hadde jeg påført mye smerte på henne. Faren min og jeg har ikke noe godt forhold. Ingenting er riktig, og alt kan krangles om. Ingen av oss vil si at vi har feil, og ingen av oss gir oss. Vi er som to like dråper vann. Og to like dråper vann går ikke. Det blir krasj. Og det var akkurat det det hadde blitt. Krasj. Bak meg virret politiet. Foran meg lå en livløs kropp.


Jeg veit nå ikke helt, jeg. Det er ikke en start, heller ikke en slutt. Mere noe midt i. Eller, kanskje en slutt. Jeg ble usikker, jeg. Men uansett, det er sånt her bloggen min kommer til å bli fylt med for tiden. Bruddstykker, altså. Jeg har en liten greie med hjernen min, at den plutselig gir meg noe jeg MÅ skrive ned, men aldri et ferdig produkt. Men selvfølgelig, hvis det er ønske om det, så kan jeg skrive ferdig noe av det jeg legger ut her.

Enjoy!

9. april 2010

Falchenberg:
Men det er ingen som har sagt at du skal ha det behagelig på skolen, Nilsen!

8. april 2010

Attention Deficit-Hyperactivity Disorder means never having to say you're bored!

Ja, Attention Deficit-Hyperactivity Disorder er, som de fleste skjønner, AD/HD. Det er ganske jævlig fortenk. Jeg har mange lignene "symptomer" på AD/HD. Om jeg har det, det er det ingen som vet. Men jeg vet at noe er som det ikke skal være. Når jeg leser ting leger og psykiatere har skrevet om AD/HD, er det skremmende mye som stemmer med meg. Det er det ikke bare jeg som sier, men folk som har kjent meg gjennom hele livet, og som kjenner meg godt. Jeg har slutta med hele psykiatritullet. Det var ikke noe poeng å være der og snakke om "ting som plaget meg", da jeg sa hver gang jeg var der at den eneste grunnen til at jeg var der, var å finne ut av hva som er gæli med meg. Psykiateren min var ikke den beste av sitt slag for å si det sånn. Menmen, det er over. Og en ting til: Folk som dere er grunnen til at folk som meg trenger medisiner. Så er det sagt!

1. kjøretimen


Ja, nå har jeg hatt kjøretime. Gikk utrolig bra faktisk. Trodde jeg kom til å kvæle bilen bare ved å se på den, jeg. Men det klarte jeg jo ikke! Stilte inn alt aleine også, var stolt av meg selv(a) Og når jeg kjørte, så sa Erik at han merka at jeg hadde kjørt før fortenk. Og han var ikke redd en eneste gang! Selv da en bil nesten kræsja inn i meg(det var den andre bilen sin skyld). Gamle menn burde ikke få ha lappen når de bare kræsjer inn i skolebiler.

Så jeg kjørte langt oppi Moen, og råna i Brandbu. Følte meg virkelig RÅ, siden det var langfri på skolen, og alle elevene valsa rundt der.
Men det gikk bra, skal ha ny kjøretime på Onsdag, så det blir bra!

7. April 2010

Falchenberg:
Han er ettelleranna sted inni der hvor buksene henger og slenger!
Sommer som vinter
Hvis det er sommer kan du sykle deg noen mil eller jogge, om vinteren kan du gå en lang tur i skogen på ski eller stå på snowboard. Jeg går en mil på ski hver dag.
Thomas dagsøy, Bjørklund

Fy faen, detta var årets driti ut xD! Siden når har du begynt å gå på ski, Thomas?
kilde: http://www.trivsel.net/skule/dt_full.asp?g120=x&gid=325&tgid=120

6. April 2010

Fanden rår her nå
Blandt oss står han nå
Med fela sår han
Et liv på randen
For han er fanden


Og det er vell igrunn meg også.. Jeg er litt sånn mongoface når det gjelder å leve på randen. Jeg har vell driti meg ut en del ganger på den. Sånn, "la oss stikke hjemmefra i 2 uker". Uhjes, jeg gjør det.

Name it, jeg har sannsynligvis gjort det. Og har jeg ikke gjort det enda, så kommer jeg nok til å gjøre det.

Trykk på bildet, tegneserien passer litt (a)

4. April 2010

Gud hadde nok tatt seg en liten joint da han skapte meg, ja!

Det er jo forsåvidt sant. Jeg har ikke en dag hvor jeg ikke driter meg ut på en eller anna måte. Jeg er sær, til tider tragisk, og alt for høylytt. Jeg driter i andres meininger, og sier klart ut min. Jeg er irriterende, og jeg er en blanding av rastløs og lat. Jeg roper mye, ler høyt og stemmen min er skjærende. Jeg hater pinlig taushet og jeg kan til tider bli voldelig. Jeg er verdensmester i fylleangst, og med god grunn. Jeg bor i fosterhjem, og er en pain in the ass for alle. Jeg har flere guttevenner enn jentevenner, og jeg er ikke veltrent og hot. Kondisen min gav opp for flere år siden. Jeg er alt for impulsiv, og forvirrer andre stadig vekk. Jeg raper, jeg banner og jeg er visstnok horete. Jeg bruker for lite tid på skolearbeid, og kommer nok aldri til å bli noe stort i livet. Jeg gir faen i framtiden, og lever i nået. Jeg er frekk i trynet, og får mye problemer for det. Jeg er en "elsk meg eller hat meg" person. Men er det noe galt i det, da?

Følgere