Skrive

Jeg slang bagen med klærne mine inn i et hjørne, og kastet meg på senga. Stirret opp i taket og lot tankene slippe til. Et helt nytt hus. Ny familie og nytt sted. Hvordan skulle jeg takle dette? Jeg var i mitt fjerde fosterhjem på to år. Jeg tror man kan regne meg som en vanskelig person. En person man må være tålmodig med. En person man må kunne slå ut håret med. Og ikke minst, man må kunne takle impulsivitet. Planlegging hadde jeg aldri vært god på. Jeg måtte utfordre meg selv. Gjøre ting ingen trodde jeg klarte. Gjøre ting ingen klarer. Tankene føk ut av hodet da det banket forsiktig på døra inn til rommet mitt. -Silje, er alt OK? Jeg svarte ikke. Lurte på om alt plutselig skulle være i orden. At ting hadde løst seg nå. Hadde de det?

Nok et kort avsnitt. Og jeg higer etter kommentarer!