Skrive

Jeg innså at jeg hadde dratt ting alt for langt. Jeg så på moren min. hun sto i kjøkkenvinduet og så på meg. Gråten var i øynene hennes, og du så at hun var sliten. Både hun og jeg hadde strevd de siste årene. Selv om jeg bare var halvveis ferdig med skolegang hadde jeg påført mye smerte på henne. Faren min og jeg har ikke noe godt forhold. Ingenting er riktig, og alt kan krangles om. Ingen av oss vil si at vi har feil, og ingen av oss gir oss. Vi er som to like dråper vann. Og to like dråper vann går ikke. Det blir krasj. Og det var akkurat det det hadde blitt. Krasj. Bak meg virret politiet. Foran meg lå en livløs kropp.

Jeg veit nå ikke helt, jeg. Det er ikke en start, heller ikke en slutt. Mere noe midt i. Eller, kanskje en slutt. Jeg ble usikker, jeg. Men uansett, det er sånt her bloggen min kommer til å bli fylt med for tiden. Bruddstykker, altså. Jeg har en liten greie med hjernen min, at den plutselig gir meg noe jeg MÅ skrive ned, men aldri et ferdig produkt. Men selvfølgelig, hvis det er ønske om det, så kan jeg skrive ferdig noe av det jeg legger ut her.

Enjoy!